Bogstadveien på egen hånd

Hegdehaugsveien og Bogstadveien har lenge vært kjent som det viktigste butikkstrøket på vestkanten. Men tidlig på 1800-tallet var gateløpet her kun en liten gårdsvei. Det var først etter at Slottet stod ferdig i slutten av 1840-årene at folk begynte å bosette seg vest for byen.

På 1870-tallet var Oslo i kraftig vekst, og avstandene ble et økende problem. Da hestesporvognen kom i 1875, gikk en av de første linjene opp Hegdehaugsveien her. Det var ikke tilfeldig at den gikk til Homansbyen. Der bodde nemlig pendlere med råd til trikkebilletter. Billetten kostet tre skilling – eller ti øre – per person. Hestesporvognene måtte praies ettersom det ikke var faste stopp.

Murgårdsbebyggelsen her i Hegdehaugsveien er karakteristisk for Oslo. De fleste forretningsgårdene er i klassisk og barokk stil og ble oppført mellom 1870 og 1900. Bygårdene har et nokså likt arkitektonisk uttrykk, der fasadene er variert noe i detaljering og utsmykking.

I 1927 kunne man beundre den første julegaten i Oslo.Mektige granguirlandre med kulørte stjerner var spent mellom husveggene her i Hegdehaugsveien. Inngangene var markert av to portaler med «Julen 1927» i transparent, og overalt strålte og funklet lys. 

Det foregående året hadde bakermester Sim. Solberg i Hegdehaugsveien returnert fra Stockholm med idéen om å gjøre Oslo til Julegatenes by. Fenomenet blusset raskt opp i andre gater, og «hele byen blev likesom spunnet inn i julens silkebløte spindelvev». Men det holdt ikke mange årene. Da Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening (MBN) ble etablert i 1964, var det for nok en gang å spleise på felles julebelysning. I dag strekker julegaten seg fra Parkveien og helt opp til Majorstukrysset.

På begynnelsen av 2000-tallet bar området her preg av mange års bruk som populær handlegate, og de 100 år gamle rørene og ledningene i veistrekket var modne for utskiftning. I perioden 2011-2015  gjenopprettet derfor landskapsarkitektene i Bjørbekk & Lindheim gatens stil fra fordums dager. 

Hele gatestrekket ble gravd opp, fortauene ble gjort bredere, man fikk på plass nye lyktestolper, sykkelstativer, og søppelkurver utformet i en enhetlig stil. Flere sittebenker og mer beplanting langs fortauene har gjort gaten mer staselig. Fortauene er utført i mørkegrå granitt med integrert varme. Kantsteinene er lavere og har avrundede hjørner. 

To ganger i året arrangeres det bilfrie markedsdager her – én om våren og én om høsten. Da bugner det av folk i det som fremstår som en lang gågate.