Ny utstilling på gårdsplassen til Bymuseet fra tirsdag 7. juli kl. 11. Les om de ulike parkene her, og bruk kartet under for å utforske Frogner sine mindre kjente parker på egenhånd.

«Oppdag grønne Frogner» er en friluftsutstilling på tunet ved Bymuseet og Frogner hovedgård, der du kan bli bedre kjent med åtte av de flotte parkanleggene i bydelen.

Utstillingen er et samarbeid mellom Bymuseet, Bydel Frogner, Frognerparkens Venner og Herregaardskroen.

 

Her er de åtte parkene:

Langårdsløkken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Langgaardsløkken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Langgaardsløkken

Professor Dahls gate 32

Bryggerieier Mads Langaard bygde den storslagne, klassiske villaen du kan se i denne parken. Han anla hagen med terrasser, springvann og lindelysthus. Sporene av den gamle villahagen gir anlegget sitt særpreg. Store, gamle trær preger sydenden, mens andre partier domineres av nyplantinger. Den gamle, populære kjeglebanen ble bevart, og den kan i dag leies av kommunen. Kjeglespill var den gangen en populær herresport.

En uformell vennegruppe utgjør parkens «beskyttere».


Uranienborgparken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Uranienborgparken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Uranienborgparken

Uranienborgveien 22b

Du kjenner den kanskje fra Lars Saabye Christensen sin roman Beatles, der den omtales som Urraparken?

Området ble tidlig et populært utfartssted takket være furuskogen og den flotte utsikten. Velstående borgere bosatte seg bak Slottet, og i 1874 kjøpte kommunen løkken Uranienborg for å bruke som ny kirketomt. I 1886 sto arkitekt B. Langes nye kirke ferdig, etter store overskridelser. 10 år etter kom parkvedtaket og skogen ble felt. Skulpturen av Hans Nielsen Hauge fra 1971 er utført av Sigurd Nome. I dag er den lille Tufteparken en viktig del av parken.


Bygdøy Allé. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Bygdøy Allé. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Bygdøy Allé

Bygdøy Allé er kjent over hele landet for sine blomstrende kastanjetrær. Langs alléen finner du blant annet store leiegårder med tårn og spir, en kirke og modernistiske forretningsbygg. Mange av bygningene kan dateres tilbake til 1890-tallet.

Fordi kastanjene har vært truet av forurensning, har andre hardføre arter blitt testet ut. Nå har imidlertid Bymiljøetaten tilrettelagt for bedre forhold, og hestekastanjene skal igjen få råde i Bygdøy Allé.


Hydroparken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Hydroparken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Hydroparken

Bygdøy Allé 2

Denne parken er ansett som et av landets flotteste moderne parkrom, og fornyet Oslos parkarkitektur. Da Norsk Hydro bygde sitt nye hovedkontor rundt 1960, tok landskapsarkitektene Egil Gabrielsen og Morten Grindaker utgangspunkt i den vertikale høyblokken tegnet av Erling Viksjø. De skapte et horisontalt speilende uttrykk i naturbetong og vann.

I parken kan du blant annet se Odd Tandberg sine skivemurer med steinmosaikk, Knut Henrik Henriksen sin skulptur Bird in Space og Skule Waksvik sitt monument over den illegale pressen 1940–45. I tillegg er en stor snømagnolia en lokal attraksjon.


Tinkern. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Tinkern. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Tinkern (Framneshaven)

Munkedamsveien 92

Visste du at Tinkern har fått navn etter tittelen på en populær barnebok? Navnet skal være laget av barn som lekte der på 1950-tallet. Men før den tid var området i privat eie, og i 1854 oppførte Johan Collett en stor murvilla med en parkmessig hage på Framnes. Drammensbanen delte hagen i to da den kom, og i 1957 kjøpte Oslo kommune villaen. På 70-tallet ble den tatt i bruk av husokkupanter, og i 1981 brant den ned. Hagen ble regulert til parkområde i 1993.


Skarpsnoparken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Skarpsnoparken. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Skarpsnoparken

Drammensveien 84-88

Dette er Frogners mest typiske funkispark. På 1890-tallet kom ønsket om en offentlig park i området, og kommunen kjøpte fergestedet på Skarpsno og to nabotomter. På 30-tallet kom funkisblokkene, og parken fikk den enkle utformingen den er kjent for i dag. Den åpne plenen er anlagt for ballspill og uorganisert lek, mens blomsterbeplantninger er redusert til et minimum. Den enorme poppelen vest i parken er et av Oslos største trær. Det er hele 23 meter høyt og har en omkrets på 7 meter.


Frognerbekkdalen. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Frognerbekkdalen. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Frognerbekkdalen

Frognerveien 67

Park eller villmark? Frognerbekkens 600 meter lange løp ned til Skøyen har bevart sitt naturlige preg og fremstår nesten som en del av marka. Dalen fikk beholde sin karakter med edelløvskog og artsmangfold selv da det ble park på 50-tallet. I denne urørte parken er råtnende stubber og stammer en del av helheten. Frognerbekkdalen er en viktig turløype for gående, syklende og joggende parkelskere.

 


Barokkhagen. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Barokkhagen. Foto: Lars Kristian Rusaanes

Barokkhagen

Frognerveien 67

Barokkhagen ved Frogner Hovedgård er forløperen til Frognerparken, og ble anlagt rundt 1750 av den danske offiseren Hans Jacob Scheel. Hagen ble berømt, og inneholdt alt fra prydplanter til medisinplanter, frukt og grønnsaker – og ikke minst en stor samling eksotiske planter. Slike anlegg kostet en formue og hadde like høy status som bygningene.

Interessert? Kontakt Barokkhagens venner eller Bymuseet.

 

Ta med deg dette kartet og dra på parktur i bydel Frogner. Klikk på de ulike stedene for å lese mer om anleggene. Vi jobber med å gjøre kartet tilgjengelig for alle telefoner.

Ser du ikke kartet under?
Klikk her for å åpne kartet i ny fane.