Hva er fordommer og hvilke fordommer har du? Er hatprat greit hvis det bare er ment som tull mellom venner?
Vil du slippe å lese så mye tekst? Du kan høre teksten i lydfilene som hører til de ulike avsnittene.
Globalisering har ført med seg store endringer i verdens befolkning. For bare et par generasjoner siden var Norge et forholdsvis ensartet land, der annerledeshet ble forsøkt fjernet. I dag lever vi i et samfunn hvor grensene for hva som er normalt stadig utvides. Ulikheter har blitt en selvfølge for de fleste av oss.
Men fremveksten av et mer mangfoldig samfunn skaper også gnisninger. Politiske krefter som spiller på fremmedfrykt får stadig mer makt i den vestlige verden. Også i Norge ser vi en tilspisning av måten vi snakker om andre på i den offentlige debatten. Folk mistenkeliggjøres på bakgrunn av hvor de kommer fra og hva de tror på, ungdom fremstilles på en spesiell måte ut fra hvor i byen de bor og hatytringer på nett blir stadig vanligere.
«Typisk dem» er en utstilling på Interkulturelt Museum laget for og av ungdom. Sitatene du ser under er fra intervjuene med 40 ungdommer som var med på å lage utstillingen. Nedenfor har vi laget noen spørsmål til temaet fordommer, som du kan løse digitalt.
“Mormoren min for eksempel, hun er veldig fordomsfull, mye mer enn meg. Så da tenker jeg kanskje at det blir mindre og mindre fordommer jo mer moderne samfunnet blir, da.”
Se videoen «Would you stop if you saw this little girl on the street?»:
Hør lydfilene eller les det som står i boksen under:
Fordommer er negative holdninger mot mennesker basert på deres tilhørighet i en bestemt gruppe eller kategori. Stereotypier er en generaliserende holdning mot en gruppe mennesker. Fordommer og uenighet er to forskjellige ting. Det er mulig å være uenig om noe uten at det har noe med fordommer å gjøre. Det går også an å mislike noen uten at det er basert på fordommer.
Svar på spørsmålene:
1. Hva er fordommer?
3. Mener du at fordommer skaper problemer i samfunnet? Begrunn svaret ditt.
Fordommer har utgangspunkt i det vi kaller kategorisering. Kategorisering handler om at vi grupperer ting vi ser etter felles egenskaper. Som med alt annet kategoriserer vi også mennesker. Vi skiller for eksempel mellom kvinner og menn, homo- og heteroseksuelle og religiøse og ikke-religiøse. Til disse gruppene, eller kategoriene, følger det med egenskaper vi forbinder med gruppen. Dette kaller vi gruppeegenskaper og de blir lett et utgangspunkt for holdninger mot andre mennesker.
Egenskaper vi tillegger en gruppe gjelder imidlertid sjelden alle medlemmene av gruppen. Matpakke med brunost regnes for eksempel som typisk norsk. Men hvis vi hadde sjekket lunsjen til alle nordmenn en tilfeldig dag, hvor mange matpakker med brunost tror du egentlig vi hadde funnet?
Se videoen «Three beautiful human minutes»:
Svar på spørsmålene:
1. Gi eksempler på grupper vi deler hverandre inn i. Er det noen av disse du synes er unødvendige?
2. Trenger vi egentlig grupper? Begrunn svaret ditt.
“Spesielt sånne veldig gamle mennesker, når de bikker sånn 70–80, da tenker jeg sånn, fy faen, hvis jeg noen gang blir så gammel så bare skyt meg liksom, men når jeg er så gammel så kommer jeg til å digge å være så gammel sikkert. Ja, jeg tror at når man runder 80 så gir man rimelig faen i hva en jævla 20-åring syns om deg.”
Med sosiale medier har omfanget av hatytringer økt kraftig. Hatytringer rommer alt fra mobbing på Facebook og trusler mot samfunnsdebattanter til rasisme og gruppefiendtlighet. Mange slike ytringer baseres på fordommer og fremmes på grunn av mottakerens tilhørighet til en bestemt gruppe. For at de skal defineres som hatefulle, må de fremsettes offentlig eller i andres nærvær.
Lytt til hatmeldingene:
Svar på spørsmålene:
1. Synes du disse meldingene er akseptable med tanke på at vi har ytringsfrihet i Norge? Hvor synes du grensa går mellom hva man kan si og ikke si?
2. Er hatprat greit hvis det bare er ment som tull mellom venner? Begrunn svaret.
3. Har du noen gang fått hatmeldinger på sosiale medier selv? Sier dere ifra når dere ser hatmeldinger?
Visste du at hatytringer er forbudt i Norge? Ytringsfrihet er en menneskerett og vi har svært høy grad av ytringsfrihet i Norge, men den er altså ikke absolutt. Norske myndigheter har undertegnet internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og dermed forpliktet seg til å bekjempe hatytringer og diskriminering. I Norge har det vært problematisk å bekjempe diskriminering fordi det ofte blir forsvart med demokrati og ytringsfrihet.
Les det som står i boksene under:
§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne
§ 186. Diskriminering
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, så fremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging
På samme måte straffes den som av en slik grunn nekte en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
§ 17. Universell utforming
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Svar på spørsmålene:
1. Hva synes du, bør ytringsfriheten ha en grense? Bør SIAN få lov til å brenne koranen ustraffet? Bør nynazister få lov til å marsjere i gatene?
2. Hva tenker du om at man ikke tillater kvinnelige ledere i noen religiøse menigheter? Synes du det bryter med loven om diskriminering eller er det religionsfrihet?
3. Hvis en butikk ikke har rullestolinngang, synes du man bør bygge om for at det skal bli tilgjengelig for rullestol? Hva om butikken ligger i et gammelt, fredet bygg?
“Vi trenger en vaksine mot fordommer”
– Per Fugelli
I den fysiske utstillingen «Typisk dem» har vi et kunstverk som heter The Anatomy of Prejudice, laget av den franske kunstneren Thierry Geoffrey. Der får skoleelever som er på omvisning henge opp bilder av sine egne fordommer.
Se på de utvalgte bidragene fra kunstverket nedenfor, dette er faktiske fordommer skoleelever har hengt opp.
Svar på spørsmålene:
1. Er det noen av disse du reagerer på? Er det noen du er enig i?
2. Hva er dine fordommer?
3. Kan vi bli kvitt fordommer, tror du? I så fall hvordan?