Hvordan har den industrielle revolusjonen påvirket oss?

I dette digitale undervisningsopplegget skal du få utforske hvordan du som Oslo-innbygger i dag er preget av det som fant sted på Sagene for rundt 170 år siden: den industrielle revolusjonen i Norge.

Oppgave:

Hvilke av disse bildene kan knyttes til følger av den industrielle revolusjonen? Klikk på det bildet du mener er rett.

 

 

 

 

 

 

 

Når du er ferdig med ett av bildene, kan du gå videre til neste bilde. Er du ferdig med alle? Her finner du avslutningsoppgaven.

 

Hva valgte du?

 

a) Du valgte skjorta

Finn en skjorte i skapet og se på produksjonslappen. I hvilket land er den produsert?

Tekstilproduksjonen i dag foregår i stor grad i såkalte lavkostland der produksjonen er billigere enn her. Står det «Made in China», «Made in Bangladesh» eller «Made in Indonesia» på lappen, er dette tilfelle. Her er produksjonen av klær billigere enn den ville vært i Norge. Men det har ikke alltid vært sånn.

I 1846 kom den industrielle revolusjonen til Norge – nærmere bestemt til Akerselva. Da ble det opprettet tekstilfabrikker som fikk en betydelig rolle i den videre industrialiseringa av landet. Derfor kan vi omtale denne tidsendringen som en omveltning, eller en revolusjon. Flere arbeidere gikk over til tekstilindustriarbeid og fabrikkene ble stabile bedrifter med lange driftsutsikter.

Tekstilene ble skapt ved at fabrikkene langs Akerselva tok imot bomull fra sørstatene i Amerika. Bomullen ble skipet inn til havnen og kjørt med hest og vogn til Nedre Vøiens Bomuldsspinderi på Sagene. Her ble råmaterialet bomull spunnet til bomullstråd ved hjelp av spinnemaskiner. Denne bomullstråden ble så vevet sammen til stoff ved blant annet Hjula veveri, et veveri som ble bygget på Sagene i 1855. Deretter ble stoffet i metervare fraktet rundt til butikkene, og der kunne kundene kjøpe seg stoff, for så å få ei sydame eller en skredder til å sy stoffet til et klesplagg.

Det høres tungvint ut, tenker du kanskje. Men på den tiden var det et framskritt å kunne kjøpe seg ferdig vevet bomullsstoff. Da slapp man i hvert fall å veve det selv. Bondesamfunnet før industrialiseringen måtte nemlig lage klesplaggene selv: Bruke ull fra sauen, karde det og spinne det til ullgarn, for så å strikke ullgarnet til genser eller håndveve det til ullstoff som en videre kunne sy klær av. Da den industrielle revolusjonen kom til Norge og Sagene, kunne derimot maskinene stå for jobben i prosessen fra råstoff til ferdig vevet stoff. Dette gjorde det mye enklere. Det skjedde en mekanisering av det å lage klær – en produksjon.

Skjorta du har i skapet hjemme er preget av det samme. Du går i butikken for å kjøpe den ferdigsydde skjota, eller du bestiller den på nett og får den i posten. Slik har du blitt rammet av industrialisering. Du lager ikke skjorta di selv. Du kjøper den for  penger du har tjent ved å arbeide med noe annet. Industrialiseringen har nemlig ført til et forbrukersamfunn. Spinnemaskiner spinner bomull til tråd, vevstoler vever bomullstråd til stoff, og arbeidere i blant annet Bangladesh og Kina syr stoffet til et plagg som du som forbruker kan kjøpe.

Skriveoppgaver:

1. Hvordan kan den industrielle revolusjonen knyttes til skjorta du har hjemme i skapet?

2. Hvordan kan den industrielle revolusjonen knyttes til tekstilproduksjon på Sagene?

 

---

 

 

b) Du valgte Ruter-appen

 

Når tok du sist kollektivtransport? Tok du trikken, bussen eller t-banen? Bruk kartet under og se om din siste tur med Ruter-appen kan knyttes til kartet. Klikk på kartet for å forstørre det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finner du din sist brukte kollektivlinje på kartet?

Hvis ja: Så, du tok trikken sist du var ute? Kartet er nemlig en oversikt over Oslo (eller Kristiania som byen het den gang) sine sporveisruter i 1901, noe som bare gjaldt trikk.

Hvis nei: Det er ikke så rart. Kartet viser kun trikkerutene i Oslo fra 1901. Bussene er ikke med på kartet, og T-banen fantes ikke på den tiden. T-banenettet slik vi kjenner det i dag ble ikke bygget ut før på 60-tallet.

Som vi ser av kartet hadde Kristiania heller ikke den utstrekningen som Oslo har i dag. Bebyggelsen gikk ikke mye lengre ut enn dagens ring 2. En ganske liten by altså. Allikevel var den mye større enn 1800-tallets Kristiania. Fra 1814 til århundreskiftet ved 1900 hadde det skjedd en befolkningsvekst fra 13 000 innbyggere til omtrent 230 000 innbyggere. En betydelig økning som i stor grad skyldtes økt industrialisering, altså konsekvenser av den industrielle revolusjon.

La oss ta en ny titt på kartet. Nå skal vi bruke et kart som er mer detaljert for Sagene, og er laget over Kristiania i 1900. Den svarte pilen er Beierbrua, med Hjula Veveri og Graah Spinneri. Den hvite pilen er Sagene kirke. De svarte strekene i veinettet er trikkelinjer. Går det trikk til Sagene på kartet, og kan denne trikken knyttes til den industrielle revolusjonen? (Klikk for å forstørre.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Svaret er ja. Den første sporvognslinjen som kom til Sagene var en hestesporvognslinje som gikk til Beierbrua i 1879. Kartet vårt er fra 1900, og ut ifra kartet går det ingen sporvognslinje til Beierbrua i 1900. Derimot går det en linje over St. Hanshaugen til Sagene kirke. Denne kom til Sagene kirke i 1899, ett år før kartet ble laget.

Sagene fikk altså elektrisk sporvogn i 1899. Hva var det så denne erstattet?

Den erstattet å gå på beina, bruke hest og kjerre og å bruke hestedrevet sporvogn. Det ble enklere og raskere å komme seg rundt. En kunne få med seg mer hvis en skulle handle, en kunne frakte varer på trikken og en kunne bo lenger unna sentrum, men allikevel ikke bruke lang tid på å komme seg dit. Trikken ble altså et kommunikasjonsmiddel som gjorde det mer effektivt, enklere og maskinelt å komme seg rundt. Den ble en følge av industrialisering.

Bedre infrastruktur er nemlig et viktig stikkord for følgene av den industrielle revolusjonen. Bruk av ny teknologi tilknyttet kraft, for eksempel elektrisitet framfor hest, gjorde at maskiner drev menneskene framover. De gikk ikke lenger til sentrum, de tok trikken. Det gjør vel du også? Vi velger ofte å ta trikken eller annen kollektivtransport. Vi bruker en app som billett, en ny teknologi, og betaler via Vipps. Endringen fra håndkraft til maskinell kraft kobles til industrialisering. Endringen fra papirbillett til Ruter-app kalles digitalisering. Selv er du i dag rammet av dem begge to.

Skriveoppgaver:

1. Hvordan kan den industrielle revolusjonen knyttes til Ruter-appen?

2. Hvordan kan den industrielle revolusjonen knyttes til trikken på Sagene?

 

---

 

 

c) Du valgte et medlemskap i AUF

Hvilke saker interesserer deg? Er du opptatt av en god skole, et bærekraftig miljø, eller mener du kantineordningen på skolen er for dårlig? Gjennom elevrådet og politiske organisasjoner kan påvirke din hverdag. Du kan si din mening om en sak, og argumenterer du godt, kan du få gjennomslag.

Ved tekstilfabrikkene på Sagene var det mange arbeidere som hadde meninger. For de, som oss, handlet disse meningene om saker som opptok deres hverdag. Før 1897 var det 12-timers arbeidsdag ved tekstilfabrikkene. Det var matpauser to ganger om dagen: frokostpause og middagspause. Det vil si at fabrikkarbeiderne begynte kl. 06.00 om morgenen og var ferdige kl. 18.00 om kvelden. Arbeidet bestod av mye hardt arbeid, støy, dårlig luft, lange arbeidsdager og lav lønn. Dette ville fabrikkarbeiderne endre.

Derfor samlet de seg i ulike fagorganisasjoner. Dette handlet om å stå sterkere sammen i sine krav rettet mot fabrikkeiere og samfunnet. For at fagorganisasjonene skulle få mer gjennomslagskraft samlet de kreftene sine i dannelsen av Landsorganisasjonen (LO) i 1899. Før denne dannelsen var dette felleskapet samlet i Det norske Arbeiderparti. I 1899 ble politikk og fagorganisasjoner skilt i hver sine organisasjoner, men det var fortsatt et tett samarbeid. Sagene Arbeidersamfund ble blant annet medlem av Det norske Arbeiderpartiet i 1903. Slik dannet de fagorganiserte arbeiderne et grunnlag til påvirkning for sin hverdag gjennom politikk. Saker som de fremmet i sine fagorganisasjoner ble etter hvert fremmet i Stortinget. Slik fikk de til 10-timers arbeidsdag i 1897, 8-timers arbeidsdag i 1919 og videre ordninger som ga bedre arbeidsforhold, fritid og ferie.

Hvordan hadde skoledagen din sett ut hvis du hadde hatt 12 timer med undervisning? Du hadde nesten ikke hatt noe fritid etter skoleslutt. Du kunne ikke dratt på fotballtrening eller gitartime. Sommerferie ville du mest sannsynlig ikke hatt. På Seilduken, en fabrikk der Kunsthøgskolen i Oslo ligger i dag, var det en ansatt som uttalte: «Da jeg begynte i 1913, var det tre dagers ferie for dem som hadde jobbe der minst fem år». Tenk om du bare hadde hatt 3 dagers sommerferie? Rart å tenke på sammenlignet med dagens lange skoleferie.

For fabrikkarbeiderne ble muligheten for å ha fritid mellom arbeid og nattesøvn et stort ønske, og begrepet fritid ble først en realitet med 8-timersdagen i 1919. Den industrielle revolusjonen førte til at flere fikk seg jobb i fabrikkene. Folk flyttet fra landsbygda til byene. På fabrikkene organiserte de ansatte seg ofte i fagorganisasjoner, og de sakene de fremmet der preger vår arbeids- og skolehverdag i dag. Dette gjør at arbeidslivet i dag blant annet har lønnsavtaler og at vi har mer avklart arbeidstid med oppstart og slutt. I bondesamfunnet før den industrielle revolusjonen var det ikke faste arbeidstider på samme måte. Da arbeidet man ofte så lenge det var dagslys.

Et medlemskap i AUF (Arbeidernes ungdomsfylking) knyttes til Det norske Arbeiderpartiets utgangspunkt som en politisk organisering av fagorganiserte. I dag slutter alle de norske Stortingspartiene opp om lønnsavtaler og fagorganisering. Historisk har de allikevel hatt litt ulike synspunkt om dette gjennom tidene.

Skriveoppgaver:

1. Hvordan kan den industrielle revolusjonen knyttes til et medlemskap i AUF?

2. Hvordan kan den industrielle revolusjonen knyttes til arbeiderbevegelsen på Sagene?

 

---

 
 

Avslutningsoppgave

Du har nå lest og svart på hvordan den industrielle revolusjonen har fått prege deg som en Oslobeboer av i dag. Du har sett hvordan tekstilindustrien (skjorta di), kommunikasjon og infrastruktur (Ruter-appen) og et organisert arbeidsliv (medlemskap i AUF) kan sees på som følger av den industrielle revolusjonen i Norge.

Avslutningsvis blir spørsmålet: Hvordan tror du de som har bodd og arbeidet på Sagene opp igjennom tidene har sett på denne industrialiseringen? Tror du de har kjent på det som utelukkende positivt? Har industrialiseringen alltid ført til utvikling? Hvorfor kalles Sagene en arbeiderbydel?

Oppgave:

Bruk det du vet om ulike tidsperioder, les deg opp på ny informasjon og lag en refleksjonstekst tilknyttet spørsmålet: Hvordan tror du de som har bodd og arbeidet på Sagene opp igjennom tidene har sett på denne industrialiseringen?

Benytt gjerne ulike former for kilder og søk deg fram på nettet etter ny kunnskap.

 

Lykke til!

Fra læreplanen i historie, kompetansemål for VG3:

– Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden.