Fra sanering til bevaring

Hvordan endret synet på byen seg på 1970-tallet og hva kan vi lære noe av 1970-tallets byutviklingsdebatt?

På 1950- og 60-tallet var byutviklingen preget av utbygging av drabantbyer og høyhus, og planer for sanering av gamle arbeiderstrøk. Rundt 1970 ble drabantbyene satt under debatt, og mange engasjerte seg i kampen for å bevare de gamle bygningsmiljøene. Flere kjøpte nedslitte hus og leiligheter som de pusset opp.

På slutten av 1970-tallet førte engasjementet frem: Også i det politiske og planfaglige miljøet skjedde det på slutten av 1970-tallet en holdningsendring. I 1977 vedtok bystyret det såkalte «byfornyelsesprogrammet som slo fast at de gamle bystrøkene skulle bevares og utbedres, i stedet for å rives. I løpet av noen år gikk de gamle bystrøkene fra å være «saneringsmodne» til å bli verneverdige og symboler på det gode liv i byen.

Innledning ved arkitekturhistoriker Jon Guttu. Samtale mellom Guttu, byantikvar Janne Wilberg, arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn og avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Andreas Vaa Bermann. Ordstyrer er Even Smith Wergeland, førsteamanuensis i arkitekturhistorie ved Arkitekthøgskolen i Oslo.