Fra 13. november 2020
Fra barneasyl til barnehager
I 1838 åpnet det første barneasylet i Oslo. I 2020 har byen over 700 barnehager. Få et innblikk i historien til barnehagene og fritidsordningene som har preget byen over tid.
DET FØRSTE BARNEASYLET
I 1838 åpnet det første barneasylet i Oslo. Dette var et tilbud for barn mellom 2 og 7 år som kom fra fattige familier. Her kunne foreldrene, til en overkommelig pris, sende barna mens de var på jobb. Tilbudet gjorde at flere kunne ta seg lønnet arbeid mens barna ble holdt unna det såkalte "demoraliserende gateliv".
Rodeløkken barneasyl i 1900
Asylet ble opprettet i 1881 og senere flyttet fra Gøteborggata 24 til Helgesens gate 64, Petrus menighetshus. FOTO: Ukjent person / Oslo Museum
Rodeløkken barneasyl i 1920
FOTO: Ukjent person / Oslo Museum
Rodeløkken barneasyl i 1920
Hvilestund. FOTO: Ukjent person / Oslo Museum
BARNEKRYBBER FOR DE MINSTE
I 1883 fulgte dagtilbud til de minste barna, fra 1 måned opp til 2 år. Tilbudet ble kalt barnekrybber. Frelsesarmeen var ofte initiativtaker, og menigheter og indremisjonsforeninger aktive i arbeidet. Mot slutten av 1800-tallet var det 12 barneasyl og 5 barnekrybber i Oslo. Byens barnekrybber forsvant i 1950-årene da de ble de innlemmet i nye institusjoner, blant annet daghjem.
Frelsesarmeens barnekrybbe rundt 1910
FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Frelsesarmeens barnekrybbe rundt 1910
Kroppsvask i badestampen. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Tøyenkirkens barnekrybbe rundt 1930
Sove- og spisesal. FOTO: Esther Langberg / Oslo Museum
Ullern barnekrybbe i 1940
Sponhoggveien 1. FOTO: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum
ARBEIDSSTUER FOR SKOLEBARN
For skolebarna fantes det fritidsordninger, og flere brukte tiden etter skolen i såkalte arbeidsstuer. Dette var et tilbud for barn i alderen 7 til 14 år, der de blant annet lærte ulikt håndarbeid. Etter hvert tok fritidshjemmene over for arbeidsstuen.
Arbeidsstue for barn rundt 1920
Kampen, Normannsgata 8. Arbeidsstue var et tilbud for barn etter skoletid, en forløper til dagens aktivitetsskole (AKS). FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Arbeidsstue på Kampen rundt 1930
Gutter og skomakerarbeid. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
BARNEPARK OG PARKTANTER
Byens første barnepark ble etablert i 1923. Parkene ble møtt med glede, særlig av husmødre som skulle passe både barn og hjem. Parktilbudet ble innført av Husmorforbundet, og på 1970-tallet ble tilbudet kommunalt. Frisk luft og utelek ble organisert av “parktanter” på et inngjerdet område. I Oslo var det over 200 barneparker. Fåtallet av disse er bevart i dag.
Barn på vei til parken rundt 1950
Frognerparken, lekeplassen. FOTO: Ragnar Johansen / Oslo Museum
Barnepark i Bjølsenparken i 1953
Damen i forgrunnen er “tante Zora”. FOTO: Paul Andreas Røstad / Oslo Museum
DAGHJEM OG BARNEHAGER
I tillegg til barneparker fantes det også daghjem – og etter hvert barnehager. Lov om barnehager som pedagogisk institusjon kom i 1975. I løpet av de siste 50 årene har barnehager blitt en sentral del av barndommen for de fleste, og i dag går mer enn 90 prosent av alle barn i Norge i barnehagen. I Oslo er det 718 barnehager og nesten 37 000 barnehagebarn per 2020.
Barn fra Hegdehaugen daghjem rundt 1945–56
Daghjemmet fungerte som en videreutvikling av barneasylet, en slags heldagsbarnehage. FOTO: Haug-Foto / Oslo Museum
Barnehage på Marienlyst rundt 1940
Gardeveien 4. FOTO: Esther Langberg / Oslo Museum
Barnehagelek i 1953
FOTO: Paul Andreas Røstad / Oslo Museum
Litteratur
Flood, Grethe (1997), Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse», Tobias 4, Hentet fra /www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasarFkler/t4974.htm
Tømmerbakke, E.R., Miljeteig-Olssen, Per (red.) (1987) Fra asyl til barnehage: barnehager i Norge i 150 år. Oslo: Universitetsforlaget
NOU 2012: 1. (2012) Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-1/id669113/sec4
Statistisk sentrabyrå. (2020) Barnehager. Hentet fra https://www.ssb.no/barnehager
Innhold ved Helene Huljev / Bymuseet