Covid-19: Museet og museumsbutikkene er midlertidig lukket. Les mer | Digitale opplevelser
I 1838 åpnet det første barneasylet i Oslo. Dette var et tilbud for barn mellom 2 og 7 år som kom fra fattige familier. Her kunne foreldrene, til en overkommelig pris, sende barna mens de var på jobb. Tilbudet gjorde at flere kunne ta seg lønnet arbeid mens barna ble holdt unna det såkalte "demoraliserende gateliv".
Asylet ble opprettet i 1881 og senere flyttet fra Gøteborggata 24 til Helgesens gate 64, Petrus menighetshus. FOTO: Ukjent person / Oslo Museum
FOTO: Ukjent person / Oslo Museum
Hvilestund. FOTO: Ukjent person / Oslo Museum
I 1883 fulgte dagtilbud til de minste barna, fra 1 måned opp til 2 år. Tilbudet ble kalt barnekrybber. Frelsesarmeen var ofte initiativtaker, og menigheter og indremisjonsforeninger aktive i arbeidet. Mot slutten av 1800-tallet var det 12 barneasyl og 5 barnekrybber i Oslo. Byens barnekrybber forsvant i 1950-årene da de ble de innlemmet i nye institusjoner, blant annet daghjem.
FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Kroppsvask i badestampen. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Sove- og spisesal. FOTO: Esther Langberg / Oslo Museum
Sponhoggveien 1. FOTO: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum
For skolebarna fantes det fritidsordninger, og flere brukte tiden etter skolen i såkalte arbeidsstuer. Dette var et tilbud for barn i alderen 7 til 14 år, der de blant annet lærte ulikt håndarbeid. Etter hvert tok fritidshjemmene over for arbeidsstuen.
Kampen, Normannsgata 8. Arbeidsstue var et tilbud for barn etter skoletid, en forløper til dagens aktivitetsskole (AKS). FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Gutter og skomakerarbeid. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Byens første barnepark ble etablert i 1923. Parkene ble møtt med glede, særlig av husmødre som skulle passe både barn og hjem. Parktilbudet ble innført av Husmorforbundet, og på 1970-tallet ble tilbudet kommunalt. Frisk luft og utelek ble organisert av “parktanter” på et inngjerdet område. I Oslo var det over 200 barneparker. Fåtallet av disse er bevart i dag.
Frognerparken, lekeplassen. FOTO: Ragnar Johansen / Oslo Museum
Damen i forgrunnen er “tante Zora”. FOTO: Paul Andreas Røstad / Oslo Museum
I tillegg til barneparker fantes det også daghjem – og etter hvert barnehager. Lov om barnehager som pedagogisk institusjon kom i 1975. I løpet av de siste 50 årene har barnehager blitt en sentral del av barndommen for de fleste, og i dag går mer enn 90 prosent av alle barn i Norge i barnehagen. I Oslo er det 718 barnehager og nesten 37 000 barnehagebarn per 2020.
Daghjemmet fungerte som en videreutvikling av barneasylet, en slags heldagsbarnehage. FOTO: Haug-Foto / Oslo Museum
Gardeveien 4. FOTO: Esther Langberg / Oslo Museum
FOTO: Paul Andreas Røstad / Oslo Museum
Flood, Grethe (1997), Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse», Tobias 4, Hentet fra /www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasarFkler/t4974.htm
Tømmerbakke, E.R., Miljeteig-Olssen, Per (red.) (1987) Fra asyl til barnehage: barnehager i Norge i 150 år. Oslo: Universitetsforlaget
NOU 2012: 1. (2012) Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-1/id669113/sec4
Statistisk sentrabyrå. (2020) Barnehager. Hentet fra https://www.ssb.no/barnehager
Innhold ved Helene Huljev / Bymuseet