Digital utstilling
DIVA – Kvinner på scenen
Møt 13 skuespillerinner som har vært med på å forme Norges teaterhistorie.
Møt 13 skuespillerinner som har vært med på å forme Norges teaterhistorie.
| Ordet “diva” er avledet av det latinske «deus», som betyr Gud.
Lucie Wolf (1833–1902) debuterte i sin fødeby, Bergen, i 1850 på Ole Bulls norske teater, forløperen for Den Nationale Scene. Fra 1853 var hun ved Christiania Theater, der hun som en av mange bergensere var med på å etablere et norsk scenespråk med dannet bergensk som norm. I 1899 fulgte hun med til det nyåpnede Nationaltheatret. Selvbiografien hennes fra 1898 er et viktig bidrag til norsk teaterhistorie, fortalt av en av de mest fargerike personlighetene som har preget den.
Foto: Frederik Klem, ca. 1870
Constance Bruun (1863–94) fra Stavanger debuterte på Christiania Theater i 1882. Blant hennes mest kjente roller var Bolette i «Fruen fra havet» og tittelrollen i «Hedda Gabler» av Henrik Ibsen, Audhild i «Sigurd Slembe» og Svava i «En hanske» av Bjørnstjerne Bjørnson. Hun døde bare 31 år gammel. «Inntagende. I livet og på scenen», skriver Bjørn Bjørnson om henne i sin selvbiografi.
Foto: Ukjent fotograf, ca. 1890
Johanne Dybwad (1867–1950) debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1887. Året etter kom hun til Christiania Theater, der hun snart ble en ledende skuespiller. Karrieren fortsatte ved Nationaltheatret fra 1899, fra 1906 også som sceneinstruktør. Helt til 1947, under skiftende teatersjefer, satte hun sitt sterke preg på dette teatret.
Foto: Christoffer Gade Rude, ca. 1895
Ragna Wettergreen (1864–1958) fra Arendal debuterte på Christiania Theater i 1886, før hun ble med over til det nyåpnede Nationaltheatret i 1899. Fra 1904 til 1909 spilte hun på Fahlstrøms Theater, der hun ble dette teatrets primadonna. Tilbake på Nationaltheatret spilte hun en lang rekke roller – til sammen 105. Hun var nesten 88 år da hun i 1952 spilte sin gamle glansrolle som Bestemoren i «Eventyret» av G. A. de Caillavet og Robert de Flers for siste gang.
Foto: Christoffer Gade Rude, ca. 1895
Agnes Mowinckel (1875–1963) debuterte ved Den Nationale Scene i fødebyen Bergen i 1899, før hun var ved Ludovica Levys Secondteater i Kristiania. Både som skuespiller og instruktør øvet hun stor innflytelse på den kunstneriske utviklingen både ved Det Norske Teatret og Det Nye Teater. Hun opprettet teatret Balkongen i 1927 i opposisjon til det tradisjonelle, borgerlige teatret. I 1952 hadde hun regien på Folketeatrets åpningsforestilling, «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg.
Foto: Hulda Szacinski, 1910
Lillebil Ibsen (1899–1989) debuterte på Nationaltheatret som barn i «Prinsessen på erten». Etter dette fikk hun ballettundervisning ved Det kongelige Teater i København og hos koreografen Mikhail Fokine, før hun ble engasjert hos Max Reinhard i Berlin. Etter en større internasjonal karriere fulgte fra 1914 både danse- og taleroller ved Nationaltheatret samt engasjementer ved Centralteatret og Chat Noir. Fra 1929–46 var hun ved Det Nye Teater og fra 1956 igjen ved Nationaltheatret. Hun medvirket også i film og fjernsyn.
Foto: Thorleif Wardenær, ca. 1940
Aase Bye (1904–91) fra Vika i Kristiania debuterte som Solveig i «Peer Gynt» på Nationaltheatret i 1923. Året etter ble hun den aller første Sonja i «Reisen til julestjernen». Hun ble ved Nationaltheatret i mer enn 50 år, bare avbrutt av enkeltengasjementer. Debuterte på film allerede i stumfilmens tid, og hadde flere roller i talefilm, radio og fjernsyn. Hun vant posisjon som en av norsk teaters største primadonnaer i mellom- og etterkrigstiden. Gjestespilte på nasjonalscenene både i Stockholm og København.
Foto: Thorleif Wardenær, 1940
Sonja Wigert (1913–80) vokste opp i Skien og drømte om å bli motedesigner. I 1934 vant hun delt førstepremie i konkurransen «Finn Norges Garbo», noe som resulterte i en mindre filmrolle og elevstatus ved Det Norske Teatret, der hun debuterte samme år. Etter å ha vært innom både Det Nye Teater og Nationaltheatret, samt revyer på Scala og Chat Noir, ble hun en ledende filmskuespillerinne i Sverige. Parallelt med dette gjestet hun sporadisk teaterscener både i Norge, Sverige og Danmark.
Foto: Thorleif Wardenær, ca. 1938
Eva Wenche (Lilleba) Steenfeldt-Foss (1917–2011) debuterte i 1935 på Søilen Teater i Vilhelm Dybwads «Taterblod». I 1939 kom hun til Centralteatret, hvor hun de neste ti årene var en av teatrets bærende krefter. I 1952 begynte hun på Nationaltheatret, hvor hun ble i 15 år. Så fulgte en periode på Oslo Nye Teater, i Toralv Maurstads sjefstid fra 1967 til 1978. Da han i 1978 overtok på Nationaltheatret fulgte hun ham tilbake dit og ble der resten av sin karriere. På film debuterte hun i Tancred Ibsens «Tørres Snørtevold» i 1940. Særlig kjent ble hun for sin rolle i «En herre med bart» i 1942 og «Støv på hjernen» i 1959. Fra fjernsynet huskes hun spesielt for rollen som sunnmørsk bestemor i serien «Vestavind» i 1998.
Wenche Foss i operetten «Bajaderen» på Centralteatret, 1939.
Foto: a.s. Polyfoto
Rønnaug Alten (1910–2001) var født i Tromsø og vokste opp i Kristiania. Debuterte ved Den Nationale Scene i 1930 som Viola i Shakespeares «Helligtrekongersaften». Hun virket senere i lengre og kortere perioder ved flere av Oslos og landets scener, og var blant annet med på oppstarten av Teatret Vårt i Molde i 1972. Hadde også film- og fjernsynsroller og virket som sceneinstruktør. Huskes spesielt for rollen som Katinka Stordal i Cora Sandels «Kranes Konditori», en rolle hun spilte første gang i 1948 og også i Astrid Henning-Jensens filmatisering i 1951.
Foto: Thorleif Wardenær, 1938
Rut Tellefsen (1930–) fra Malvik i Trøndelag tilhørte det første kullet som ble uteksaminert fra Statens Teaterskole i 1956. Debuten fant sted på Det Norske Teatret der hun var ansatt til 1965. Gjennom rollen som Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter» og flere roller i Fjernsynsteatrets første år ble hun tidlig landskjent. Etter noen år ved Oslo Nye Teater var hun med på å etablere Telemark Teater (senere Teater Ibsen) i Skien i 1972. I årene 1981–2001 var hun en sentral kraft ved Nationaltheatret, der hun spilte en lang rekke store roller.
Foto: Rigmor Dahl Delphin, 1962
Henny Moan (1936–) fra Talvik i Finnmark kom bare 17 år gammel inn på det første kullet ved Statens Teaterskole i 1953. I 1955 debuterte hun i «Yerma» på Det Norske Teatret. Siden fulgte perioder både på Oslo Nye Teater, Nationaltheatret og i Fjernsynsteatret. I tillegg har hun hatt en lang rekke filmroller, og huskes særlig fra «De dødes tjern». Fra 1978 til 2007 var hun igjen tilbake på Det Norske Teatret som en sentral kraft i teatrets ensemble.
Foto: Rigmor Dahl Delphin, 1958
Liv Ullmann (1938–) er født i Tokyo og vokste opp i Trondheim. Hun er uten sammenligning norgeshistoriens mest kjente skuespiller, med en stor internasjonal karriere på scene og i film – også som regissør. I 1957 fikk hun et engasjement ved Rogaland Teater der hun debuterte som «Anne Frank». I 1959 fikk hun sin første ordentlige filmrolle i «Ung flukt». Fra 1960–64 var hun ved Det Norske Teatret og fra 1964–71 ved Nationaltheatret. I denne perioden tok filmkarrieren fart for alvor, og Liv Ullmann ble mer å se internasjonalt enn på norske teaterscener.
Foto: Rigmor Dahl Delphin, 1959
Den digitale utstillingen er basert på den tidligere fotoutstillingen DIVA, som åpnet på Teatermuseet i 2017.