Arthur Knagenhjelms dagbøker 1882-1937

Bli med på lansering av Arthur Knagenhjelms dagbøker!

Arthur Knagenhjelms var forretningsadvokat, kulturpersonlighet, verdensborger og kongeparets venn. Hans dagbøker har aldri tidligere vært offentliggjort. Boka er redigert og kommentert av Jon Gunnar Arntzen og vil bli utgitt som nettutgave og i bokform.

Museets direktør Lars Emil Hansen og forlegger Morten Ole Mørch vil ønske velkommen. Jon Gunnar Arntzen vil fortelle om forfatteren og sitt arbeid med dagbøkene. Han vil så beskrive og demonstrere nettløsningen. Prosjektet er finansiert av Stiftelsene Fritt Ord og Sat Sapienti, og Erik Rudeng og Erling Lind vil som representanter for hver av de to institusjonene si noen ord om bakgrunnen for at man har støttet prosjektet. Avslutningsvis vil forfatterens barnebarn Niels J. Knagenhjelm overrekke dagbøkene til Oslo Byarkiv ved byarkivar Ranveig Låg Gausdal.

Her kan du lese mer om boka

Kristianiaadvokaten Arthur Sophus Nicolay Knagenhjelm (1866-1938) begynte allerede som 16-åring å skrive dagbok i fødebyen Trondheim. Hans interesser spente vidt, og resultatet ble 20 håndskrevne bind før han la ned pennen 55 år senere.

Med økonomisk støtte fra stiftelsene Fritt Ord og Sat Sapienti har Jon Gunnar Arntzen, tidligere redaktør i Norsk Biografisk Leksikon, redigert dagbøkene og utarbeidet et noteapparat som gjør dette verket til en fascinerende og enestående dokumentasjon av livsform og nettverk i det høyere norske borgerskap før og etter forrige århundreskifte. Det er først og fremst en søkbar nettbasert versjon, men den er i tillegg trykt i et begrenset opplag i bokform. Dagbøkene har for øvrig aldri tidligere vært offentliggjort.

Knagenhjelm ble høyesterettsadvokat 29 år gammel og praktiserte som forretningsadvokat i partnerskap med Hieronymus Heyerdahl, som blant annet var ordfører i Kristiania i flere år og regnes som Rådhusets far.

Særlig gjennom sin eldre bror Jacob, som var tilknyttet hoffet allerede i Oscar IIs tid (i en årrekke hoffmarskalk og fra 1926 hoffsjef for Maud og Haakon til sin død i 1932) fikk Arthur nær kontakt med kongeparet. Av dagbøkene fremgår hvordan han i de første årene var skeptisk til kong Haakon, men etter hvert fikk stor respekt for ham. Man skjønner også at Kongen likte å samtale og spille bridge med Knagenhjelm.

Knagenhjelm satt i styret for en rekke betydelige industribedrifter og var sentral i utbyggingen av kraftverkene i Østfold. Hans kanskje viktigste verv var nok i aksjeselskapet Freia, som ble etablert på hans kontor i 1898. Han var fra første dag selskapets juridiske rådgiver, satt i styret helt fra begynnelsen og var fra 1916 til sin død selskapets styreformann. Han var i det hele tatt en sentral støttespiller for Johan Throne Holst under oppbyggingen av selskapet, blant annet ved kjøpet av det som ble det svenske datterselskapet Marabou.

Knagenhjelm var frankofil, i en rekke år styreformann og æresmedlem i norske Alliance Francaise og mottok flere franske ordener. Han var engasjert i Filharmonisk Selskap, og dagbøkene bærer ikke minst preg av hans skarpe iakttagelsesevne og levende interesse for teatret.